Det brenner!

Når jeg brenner for noe så innmari sterkt! Men blir møtt av en vegg byråkrati som i alle år har fulgt reglene i boka til punkt og prikke. Og som overhodet ikke er det spor interessert i å gjøre unntak i disse reglene. Ja da blir jeg skikkelig frustrert! Det er vèl og bra å følge boka. Jeg klager egentlig ikke på det. Men når vår tid har kommet til 2021 og denne boka er fra oldtiden, ja da tenker jeg kanskje det er lov å bytte ut noen slitte ark med eks antall rene og uskrevne. Helt på scratch lissom, som kan tilpasses det samfunnet vi faktisk lever i i dag.

Og når jeg blir så innmari frustrert, kjenner at det brenner langt inn i sjela. Denne brannen utvikles fort fra tårer til irritasjon på få minutter. Jeg tenker først at dette er så blodig urettferdig. Men så snus det til irritasjon over disse byråkratene som skal sitte der med nesa i denne boka, og på et vis bestemme over om jeg skal få lov å følge drømmene min eller ikke. Da kan det jammen fort gå over i et fryktelig sinne etterhvert også. Men kun inni meg selv heldigvis. Men hvorfor er det slik. At jeg må bruke dager og uker, kjempe meg frem for å måtte bevise i hue og ræva, unnskyld utrykket, for noe jeg så innmari brenner for og mener å ha et godt og nyttig case på?

Avvisningen kommer nesten før jeg rekker å forklare meg. For denne personen med boka har så mye mere kunnskap innen fagområdet enn det jeg har. Så mye mere vitenhet enn meg til å kunne snakke nedlatende og med en avvisende tone. For dette har jeg ikke noe greie på tydeligvis. Det gjør meg bare enda mere frustrert. Om jeg er direktør eller vanlig dame i gata. Så kan jeg ha like mye greie på visse ting jeg brenner for selv uten bok. Kanskje enda mer da jeg ikke har det samme snevre synet. Selvlært opparbeidet kunnskap kaller jeg det.

Min policy er at jeg ikke gir meg av den grunn. Nei da rigger jeg frustrasjonen opp noen hakk og ringer høyere i systemet. Jeg legger avslaget bak meg, og tar telefonen til direktøren selv. Nå tenker noen at jammen du kan da ikke ringe direktøren! Ehh..hvorfor ikke? Denne direktøren er da en vanlig mann, eller dame, i gata slik som meg.

Nå skal det sies at jeg er direktør selv da. Konserndirektør faktisk. Men det er jo bare en tittel. En kul en sådan synes jeg jo, og nevneverdig hvorfor jeg tok den. For med min forhistorie, er jeg den ærlig fortjent. Men i bunn og grunn er vi som naboer flest. Tar en kaffeprat over gjerde om løst og fast. Bare med en mer saklig fremtoning.

Det funker. I de fleste saker hjelper det å ikke gi seg. Vi har jo ytringsfrihet her i landet og den må brukes på en god måte. Jeg syns det er så viktig å fremme disse temaene også. For det er jo ikke bare et glanspapir og dans på roser som skal vises frem. Og i følge denne ytringsfriheten, så har jeg rett til å mene det jeg mener, når jeg blir urettvis behandlet.

Det er så viktig å fremme saker, snakke om de og komme til enighet. Dette gjelder ikke kun på Storting men og hjemme midt i det private. Eller med direktøren.

Akkurat nå sitter jeg med en liten følelse av at bloggen min holder på å utvikle seg til en frustrasjonsblogg. Men det går over. Denne tiden er kun en liten innkjøringfase. Det som er så bra med blogging, er at jeg Skal kunne skrive om det som måtte falle meg inn der og da. Følge magefølelsen på at nå må jeg. Nå må jeg blogge om dette som nettopp falt meg inn til inspirasjon. Så må jeg bare krysse beina for at dere som lesere tar til takke med dette og ønsker å følge meg videre. Men jeg lover mer spennende blogginnlegg så snart vi er i gang med prosjektene.

Jeg kjemper sjelden for saker det ikke er grunnlag for, eller som jeg vet jeg kommer til å tape. For de er det liten vits i å bruke masse tid og energi på. Men der hvor jeg føler meg urettferdig behandlet eller ikke blir trodd. De vil jeg vinne. Derfor er det så viktig for meg å få slukket brannen.

Jammen inspirerte jeg meg selv til et blogginnlegg i dag. Etter en samtale med direktøren.

GRÛNDERLIVET

Søvnløs i Brumunddal

Skyhøye forventninger, spenning, nøye planlegging, mye møtevirksomhet og sann gledesrus. Noe usikkerhet, mye undring, ned turer, mest oppturer, drodling og myyyyyye tålmodighet. Det har medført til en del søvnløse netter for meg.

Når jeg startet opp som grûnder for et halvt år siden, hadde jeg aldri tenkt hverdagen min skulle bli slik den er i dag. Jeg hadde helt andre forventninger. Eller jeg hadde kanskje ikke så mye forventninger egentlig. Jeg har jo aldri vært gründer før, og lite visste jeg hva det innebar å nå skulle sitte på andre siden av bordet.

Det å ikke lenger være ansatt i en bedrift med faste hverdagsrutiner, med en overordnet og kollegaer som sammen med meg satte dagsorden. Legge en grundig plan for dagen, og knapt ha samvittighet til å ta en liten lunchbreak. Den dårlige samvittigheten kom ofte snikende om jeg ikke hadde rukket å gjøre alt jeg skulle i løpet av dagen. Det er en rar og uvant tanke å nå skulle skifte rolle. Det å ikke skulle prestere for andre lengre, men plutselig skulle stå på egne bein. Alt på eget ansvar.

Jeg har nå lagt bort den tanken. Tror jeg. Tanken om at jeg ikke lengre er under noen andre, men det å selv være på toppen. Min egen sjef lissom. Men det har tatt tid. Når du har vært ansatt i så mange år, så er det ikke lett å snu den tankegangen. Jeg har alltid hatt respekt for mine overordnende. Men nå har tiden kommet der jeg skal begynne å respektere meg selv mer. Respekt for meg og mitt. Mine egne ideer og mine egne avgjørelser. Og de kommer til å bli avgjørende.

Nytenkende selvbilde

Det er en ny måte å tenke på dette å skulle sette seg selv og egne meninger i første rekke. Merket at jeg i starten syns det var litt vanskelig. Jeg lette ofte etter noen som kunne bekrefte, at det jeg sa og gjorde var riktig. Usikkerheten min slo ofte inn, og det har vært noen nedturer på grunn av dette. Det er fortsatt litt slik, men det kommer helt an på dagen. Snakker jeg med folk som ikke har trua på prosjektene mine, merker jeg at jeg synker litt sammen og tenker jaja. Da må jeg noen ganger ta meg en timeout for å dra meg selv opp igjen.

Men treffer jeg på de positive personene som lytter og engasjerer seg i mine ideer. Da kjenner jeg meg stolt. Den viktige trua jeg har hatt hele veien blir enda mer forsterket. Og jeg tenker at da må jeg jo gjøre noe riktig. Jeg har gått noen runder med meg selv innimellom hvor jeg har kløpet meg i armen, og bedt meg om å ta meg sammen. Det er jo bare meg nå. Kun jeg ene og alene som skal ta alle avgjørelsene, og de må jeg jo kunne stole på. Det er en rar følelse enda. Men den kommer seg.

Arbeidsdagen

Nå er det dager jeg kan stå opp når jeg vil, tusle rundt i kosebukse og ta meg en god kaffekopp før arbeidsdagen starter. Ta meg den tiden jeg trenger uten at noen kan si noe på det. Det er en god følelse. I grûnderparken som drives i regi av kommunen der jeg bor, er jeg så heldig å ha fått leid meg en kontorplass og kommer å går som jeg vil. Her er det godt å være. Mange dyktige mennesker med forskjellig fagkompetanse sitter i dette kontorlandskapet, og jeg har kommet godt i kontakt med flere av de. Alle blir så godt mottatt, og du møter alltid et smil eller et høflig hei når du kommer. Her er det lett å finne ro for dagens gjøremål. Fine lyse lokaler med rom for hyggelige samtaler, og moderniserte møterom som kan bookes. Her finnes alt du kan trenge av utsyr som printer og kopimaskin etc, også har vi en koselig kjøkkenavdeling. Her har vi blant annet en kaffemaskin som lager verdens beste kaffe latte! Kaffe er superviktig for at jeg skal fungere godt hvertfall. I kjøkkenavdelingen kan vi samles i sofaen rundt bordet til lunchprat, med drodling på alt og ingen ting. Her er det ingen som henger over skuldrene dine fordi du har tatt deg 5 minutter lengre lunch. Passer perfekt for meg.

Gjenbruk er gullverdi

Skaperglede. Det har vært drivkraften min siden jeg startet mitt første firma i 2013. Det å skape noe nytt med gjenbruk av gamle materialer er av stor verdi for meg. Mange somrer har jeg tatt turen til vakre Mjøsa for å plukke drivved. Med bil og henger, kaffe på termos samt matpakke med pultostskiver, har jeg på herlige solskinnsdager gått med falkeblikk langs vannkanten. Hver og en planke eller stokk har blitt nøye vurdert før jeg har valgt å ta de med meg. Bare de beste er gode nok. Slike dager er gull verdt og har gitt meg godt med påfyll av ny energi. Og med full henger av dagens fangst reiser jeg hjemover i lykkerus over å ha med alt dette utvalgte gullet. Hjem til snekkerverkstedet mitt i kjelleren. Mange har nok flira godt av meg til tider. LOL. Men jeg har fått nyte mange fine timer med saging, snekring, pussing, tanken om livet og en god porsjon banning. Til slutt har skapergleden produsert masse kule lamper, speil, stiger og annet fint i drivved. Alle mine produkter har jeg solgt videre til fornøyde kunder. Denne skapergleden tar jeg nå med meg videre inn i mitt nystartet firma. Der forretningsideen nettopp omhandler gjenbruk av gamle materialer, bare i større målestokk. Klimavennlig og god ressursbruk av vår kulturarv, og sirkulærøkonomi. Gjenbruk er gull verdt.

Tålmodighet er en dyd

Som grûnder har jeg lært å ha mye tålmodighet. Enda litt ekstra enn hva jeg har i det daglige liv. Syns jo selv jeg er en veldig tålmodig person fra før, men tydeligvis ikke nok i denne sammenheng. Det blir en del henvendelser, når jeg må innhente nye samarbeidspartnere til prosjektene mine. Mange av telefonene jeg tar ringer rett videre til telefonsvareren. Noen ganger blir jeg avkuttet med en melding i retur, om at de sitter opptatt og vil ringe meg tilbake. Sjelden jeg hører noe fra de igjen. Sender jeg en e post så forventer jeg en tilbakemelding ganske raskt. Men her kan det gå dager. Ja faktisk uker før jeg får svar. Selv da får jeg kun en tilbakemelding om at det er så hektiske tider nå, at de ikke har mulighet for et møte denne uka.

Men jeg bes sende over et par tidspunkter som de kan vurdere og komme tilbake til meg. Forventningsfullt sender jeg over noen tidspunkt som kan passe inn i min egen kalender. Men fortsatt går det dager. Til slutt tar jeg telefonen fatt nok en gang. Legger høflig igjen en melding hvor jeg ber de vennligst gi en tilbakemelding, da jeg selv trenger å planlegge egen arbeidsuke. Jeg får sjelden respons. Den følelsen jeg har av å ikke bli prioritert når jeg kun er på grûnderstadiet. Nei henne har vi ikke hørt om?, hun er sikkert ikke så viktig. Mye av grûndertiden går med til dette. Så ting tar tid. Fryktelig lang tid. Så her gjelder det å ha en god porsjon tålmodighet. Og den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Eller?

Trua bygget av kunnskap

Trua på min nye forretningsside har jeg hatt med meg hele veien, hvis ikke hadde jeg aldri turt å satse fullt på å gå egen vei. Men jeg har likevel trengt bekreftelser fra andre hold på at denne forretningsideen min er bra. Da har det vært fint og nødvendig å bli kjent med nye mennesker med god fagkunnskap. All møtevirksomhet og ny kunnskap, har gjort meg tryggere på mine ideer. Og dem er det ikke få av. Jeg har fått bekreftelser på at dette faktisk er noe bra. At jeg har en god og solid forretningsside. Så det å møte nye mennesker med fagkompetanse og gode innspill, har vært veldig lærerikt. Det har gitt meg ekstra kunnskap til å føle meg som en av dem. Så nå babler jeg i vei om forretningsideen min. Sikkert fordi jeg syns jeg har noe mer konkret å komme med.

Men likevel møter jeg ofte mye usikkerhet blant folk. Kan det være fordi denne forretningssiden er så nytenkende at den bringer frem usikkerheten. Usikkerhet på grunn av uvitenhet. Det er ingen som har tenkt disse prosjektene tidligere. Ikke som jeg kjenner til hvertfall. Forflytning og istandsetting av gamle tømmerbygg, har vi gjort i mange hundre år allerede. Men det å skulle bygge sammen flere enheter og lage større fritidsboliger ut av de. Det er det vel ikke mange som har gjort før meg.

Teoretiker versus praktiker

Dette er min oppfatning av min grûndervei. Den har så langt vært kronglete og uforutsigbar. Men jeg skal komme frem til slutt. Forretningsideer trengs å modnes litt på veien mens du går. Og de må noen ganger finjusteres litt. Selv med alle nedturer, er det en veldig fin og lærerik tid. Jeg har vokst mye på egne og andres erfaringer, og kjenner mest glede over dagene nå. Stolt over hva jeg har fått til så langt og gleder meg bare over fortsettelsen. Men jeg er nok mer praktiker enn teoretiker. Liker en hektisk hverdag der jeg kan fysisk løpe rundt fra den ene arbeidsoppgava til den andre. Jeg er ikke veldig glad i å sitte inne foran dataskjermen hele dagen. Men nå er jeg snart i mål for nettopp dette. Innkjøp av første prosjekt er rett rundt hjørnet. Håper jeg da. Så følg med på bloggen for nye oppdateringer!

Det er en tid for alt. Slik som med blogginnleggene mine. Tone inspirerte meg med denne.

Velkommen til bloggen min!

Endelig er dagen her! Dagen jeg har ventet syyyykt lenge på. Lansering av min egen nystartet bedrift. Med min egen hjemmeside, Facebook og Instagram. Herregud så spennende og gøy! Kjenner jeg grugleder meg litt og. For det er nå alt jeg har jobbet med siste halvåret skal frem for offentligheten. Men jeg tar det som det kommer og folk skal få mene det dem mener. Nicolai som har jobbet med hjemmesiden min er veldig dyktig, og han har vært så tålmodig med meg. Jeg er perfeksjonist og leverer ikke fra meg noe jeg ikke kan stå inne for. Og jeg må si meg skikkelig stolt over hva jeg har fått til, og er veldig fornøyd med sluttresultatet! Det er det viktigste for meg.

Jeg har nå fulgt en drøm jeg har hatt i mange år. Og de som kjenner meg godt, vet at dette er en drøm jeg har tenkt mye på flere ganger tidligere. Men jeg har liksom aldri turt å ta sats. Drømmen om en gang å kunne få være min egen sjef. Styre dagene selv og jobbe med det jeg elsker mest. Når jeg ble permittert fra eiendomsmeglerstillingen min under corona epidemien i mars 2020, måtte jeg bare ta sjansen når den bøy seg. Lite visste jeg om når jeg kunne få komme tilbake på jobb, og ikke blir jeg no yngre med årene jeg heller. Dette ble da min gyldne mulighet. Jeg gikk 100% inn for det og tenkte det var nå eller aldri. Og misforstå meg rett. Hadde det ikke vært for denne grufulle covid 19 epidemien, så hadde jeg nok ikke sittet her nå og skrevet denne bloggen.

Forretningsideen min kommer fra min evige interesse for eiendom. Jeg har alltid vært glad i hus og interiør og det var og derfor jeg tok min bachelorgrad i eiendomsmegling i 2014. Jeg var veldig skolelei tilbake i min ungdomstid, så det ble liksom aldri noe av meg den gangen. Har vært heldig med jobbene mine i årenes løp, men det toppet seg på et punkt hvor jeg tenkte jeg ville noe mer med livet mitt. Da falt valget enkelt på eiendomsmegling hvor jeg kunne få berike meg med alle eiendomsrelaterte oppgaver, utføre salg og ha kundekontakt med mennesker. Jeg er en utadvendt person og liker å omgås folk, så det å kunne være en mellommann og bistå kunder med salg av bolig passet meg fint. Jeg ser meg ferdig med eiendomsmegling i denne omgang, men skal heldigvis fortsatt jobbe med eiendom og mennesker. Bare fra en litt annen plattform.

Det som er ønskelig med bloggen min er å kunne vise frem hva vi skal jobbe med av spennende eiendomsprosjekter fremover. Vi skal blant annet kjøpe eldre småbruk og andre eiendommer som står ubebodd og forfaller. De skal få et redesign og oppgraderinger før de blir videresolgt. Noen enheter skal vi flytte litt på også. Dette blir skikkelig moro! Helt fra tidlig fase og frem til ferdigstillelse før salg, skal jeg prøve holde dere visuelt oppdatert her underveis. Kanskje du selv går med planer om noen prosjekter du er litt usikker på. Da håper jeg at vi kanskje kan klare å inspirere deg litt her med noen gode tips. Jeg tilbyr også konsulenttjenester her fra hjemmesiden min. Så ta gjerne kontakt om du skulle ha noen spørsmål eller trenger litt bistand.

Sist men ikke minst skal vi fremme noen gladsaker i tiden fremover. På dugnad med mine samarbeidspartnere skal vi prøve å hjelpe noen utvalgte som virkelig trenger det. Mennesker som har en tøff hverdag. Mennesker som sliter seg gjennom den materielle tiden vi lever i, og som har nok med å klore seg fast i husveggen. De som bruker all sin tid og energi bare på å jobbe livet av seg for å kunne beholde hjemmet sitt, og skaffe det mest nødvendige. De med et slitent hus, råteskade som gir deg astma, gamle vannskader som har gitt stygge flekker, mugg i veggene, kanskje har de et eldre og stygt kjøkken de er så flau over at de ikke tør be naboen over på kaffe. I mange av disse hjemmene finnes det ingen økonomisk mulighet til å reparere hverken slitasjer eller større skader. De er bare så takknemlig over det å ha et eget hjem å gå til. Men fy søren de har fortjent så mye bedre de også. Om vi kan få komme inn og pusse opp det som trengs og gjøre hverdagen litt enklere, så vil det gi meg veldig mye. For jammen kan være tøffe tak i dagens samfunn! Been there done that, så dette vet jeg alt om. Det handler om medmenneskelighet og det å kunne gi litt tilbake.

Til slutt vil jeg takke alle som har hjulpet meg frem til dit jeg har kommet i dag. Personene det gjelder vet hvem jeg sikter til. Jeg hadde ikke klart dette uten dere, og vit at jeg er utrolig takknemlig. Dere skal få tilbake, og det med renter.

Så håper jeg nettopp DU har lyst til å følge meg videre og den spennende tiden jeg nå går inn i. Det vil også bli muligheter for å bli med på trekning av kule ting fremover.

Så titt innom bloggen og sosiale medier for spennende oppdateringer!